Vi lever i en kultur som verdsetter produktivitet fremfor menneskelige behov.
Et barn trenger tilhørighet når det vokser opp for å utvikle seg og bli et sunt og veltilpasset menneske. De trenger tilknytning, autentisitet og å få lov til å føle det de føler. Og de er avhengige av at de voksne rundt dem tar godt vare på dem for at de skal få den utviklingen de trenger. Små mennesker har ikke kapasitet til å regulere følelsene sine – dette er en biologisk funksjon som utvikler seg over tid, og som i stor grad avhenger av at de voksne rundt dem har denne funksjonen godt utviklet.
Når vi så påtvinger menneskeheten ideen om at det å tjene penger er verdt mer enn å ta vare på familien, vil du se menn forlate familien for å tjene penger. Dette legger press på moren for å dekke alle behovene til familien i hjemmet – tid og kontakt, forberedelse og deling av mat, undervisning i hvordan man kler seg, og at man lærer den lille personen hvordan man beveger seg godt i livet. Men siden mye av det vi trenger i livet nå er avhengig av å ha penger og ikke bare innsats for å dyrke eller lage dem, blir penger en prioritet.
Eksemplets makt veier også tungt. Så rike, individer med makt ... Vel, la oss bare si at penger har blitt gjort viktigere enn mennesker, og det påvirker hvordan vi behandler hverandre. Det påvirker hvordan vi behandler barna våre. Gradvis over generasjonene har de menneskelige behovene våre blitt møtt mindre og mindre, noe som igjen forverrer vår evne til å knytte oss til andre mer og mer, fordi det ikke har blitt modellert for oss.
Vi kan se mange lykkelige mennesker i verden nå, men også en svekket evne til å ha dyp kontakt med andre mennesker og en manglende evne til å være til stede med våre egne og andres ubehagelige følelser. Dette hemmer oss når vi skal oppdra barna våre, fordi de trenger forståelse og tilhørighet, og de trenger trygge grenser for å uttrykke seg autentisk. Når vi ikke har kapasitet til dette på grunn av en stressende livsstil, føler barna at de må tilpasse seg for at vi skal akseptere dem. Denne livsstilen har flyttet oss ganske langt unna en naturlig tilknytning med våre unge og hverandre. Vi vokser ikke opp på en sunn måte. Den biologiske funksjonaliteten som hjelper oss å regulere følelser, blir ikke utviklet. Vi vokser opp mer og mer dysregulert og frakoblet for hver generasjon.
Dette gjør seg gjeldende på mange måter. Vi har stressreaksjoner som ikke er riktig regulert, og det vi ofte lærer å ty til for å føle oss bedre, er ikke alltid bra for oss. Mange sier at samfunnet ikke gjør nok for mennesker med psykiske lidelser, og så ser vi til regjeringen for at de skal fikse det. Men faktum er at dette i stor grad kunne ha blitt ivaretatt hjemme. Vi kunne ha fulgt instinktene våre for å ta vare på hverandre. Men med fokus på at penger er viktigere enn mennesker, har vi som art gradvis avlet oss ut av å ta vare på hverandre. Så ved å gi etter for denne ideen om at den virkelige verdien ligger i penger, beveger vi oss bort fra essensielle menneskelige behov, noe som skaper mye lidelse.
Historisk sett er det lett å se hvorfor vi har implementert så fryktelig ugunstige leveregler. De styrende kreftene har brukt skam, vold, lovgivning og dødelig makt for å innpode i folk en respekt for autoriteter og et skjevt syn på hva som skal til for å overleve så godt som mulig. De har også vist ved eksempel hvordan det ser ut å «vinne» i livet. Dette er en illusjon, siden ekte tilhørighet er den eneste måten å vinne på og den bare kommer fra oppriktig, trygg og åpent kontakt med andre. Jeg er sikker på at ingen gir opp tilgangen til ekte tilhørighet frivillig, men hvis vi ikke kan få det, vil vi prøve å oppnå det nest beste.
Gabor Maté sier: Mennesker trenger tilhørighet og autentisitet for å trives i livet, og ofrer autentisitet for å oppnå eller beholde tilhørighet.
Så hvis jeg får deg til å respektere meg og behandle meg med ærbødighet, er det en form for tilhørighet.
Dysregulering i nervesystemet er et sentralt problem som oppstår som følge av disse falske levereglene. Nervesystemet er nemlig koblet til alle viktige funksjoner i kroppen. Dysregulering kan over tid forårsake psykiske problemer, kronisk sykdom, autoimmune sykdommer, kreft, men også kraftig påvirke vår evne til å knytte oss til hverandre. Det påvirker relasjoner og hvordan vi oppdrar våre barn. Vi er ikke i stand til å være gode foreldre fordi det bokstavelig talt har blitt blødd ut av befolkningen.
Tilbake til temaet: Hvorfor er vi så egoistiske? Fordi våre grunnleggende menneskelige behov ikke har blitt møtt. Det gjør at vi fortsatt streber etter at de skal bli møtt. Vi har ikke utviklet evnen til å ha et regulert nervesystem, og dermed er vår evne til å ta vare på andre sterkt påvirket. Dette er en tilstand med veldig få skyldige og hvor fryktelig mange blir berørt. Vi er ikke lenger undertrykt, men likevel frustrerte, redde og formålsløse. Vi er så dysregulerte at vi ikke vet hvor vi skal gjøre av oss. Konsekvensene av vår kultur er dysregulering. Det er derfor verden er i den tilstanden den er akkurat nå.
Men vi kan jo ikke la historien slutte her, kan vi vel? Se mitt webinar om Stressmestring og lær mer om hva du kan gjøre for deg selv og ditt nervesystem. Bli din egen medisin, og se hvordan du kan påvirke din verden <3.
Send en e-post til kontoret@terapi-for-deg.com hvis du har spørsmål eller vil bestille time.
Comments